Monster I dypet
Klikk
Klikk hjel—klikk stabilisator---klikk skadet, mister driv---klikk truffet av Manta sparrkkk tåke… sender koordinater—klikk
Andsoled, t65 lokal tid.
tjerner blinket sakte i horisonten, små korn mot et teppe av svart. Millioner av lysår borte nådde lyset frem bare som et minne av lys og varme som forlengs var borte. Et lite blått lys dukket opp, først så lite at det sparsomme lyset fra stjernene utskinte det, men snart vokste det. Det ble større, og større helt til bare det kunne ses og alle stjerner var som visket ut fra himmelen. Like brått som det dukket opp forsvant det, i dets plass var det langsomme og beroligende lyset fra de doble elektromagnetisk motorene som drev skipet framover.Skipets front så ut som en halvsirkel med bøyen vent framover, på baksiden fortsatte skipet med en avlang sylinder som ende med to motorer montert nært hverandre på enden, fra sylinderen strakte det seg to vinge lignende former i en halvmåne tilbake mot den halvsirkel formete fronten. Uten referanse punkter så skipet ut til å henge urørlig i tomrommet. I virkeligheten beveget skipet seg nesten ufatelig fort i det friksjons løse rommet. Det var ikke bare skipet som fylte tomrommet, det var noe annet, noe stort.
Skipet nærmet seg Andsoled gass hoppen, en ufatelig stor gas sky, den strakte seg over størrelser som hele sol systemer men allikevel ble det smått i forhold til det uendelige mørke tomrommet, en liten oase i mørket. Utenfor var det ugjestmilt men tåken skapte en svak trykk, her var det masse og forunderligs av alt: her var det liv. Skipet stoppet, det hang urørlig noen kilometer over havet av gass. Det strakte seg som en massiv vegg i alle rettinger så lang som det var mulig å se. Det var noe annet som hang over skyen og stirret ned, Ved første øye kast så det ut som asteroider, men med nærmere inspeksjon kom det fram at formen deres var for perfekt, de var oval og grå som stein. Fra den ene kanten strakte det seg mange tykke og lange kabel lignende tentakler, de reiste seg nesten dovent ut i fra gass skyen med hva en uheldig bytte som var kommet i deres vei og opp til kroppen hvor de langsom forsvant in blant mylderet av tentakler, tentakelen gled langsom ned igjen mot gassen på jakt etter nytt bytte.
Motorene våknet til liv og skipet skøyt ned mot skyen, det forsvant in uten å etterlate seg noe spor. Den råde tåken gjorde sikten uklar, selv de avanserte sensorene ble blokkert av de alltid skiftene energiene. Her begynte liv som plankton og utviklet seg gradvis, noe spiste plankton, mens noe jaktet på de som spiste plankton, her var det et utrolig mangfold av skapninger. Veldig farlig, men en populær jaktgrunn, her hadde utalige skip forsvunnet uten spor men det var alltids flere som jaktet på spenning. Motorene tiltrakk seg mange små mark lignende ting med sugekopp munn som klistret seg til skroget, vis de ble latt være ville syren de produserte lage hull i skroget, elektrisitet ble ledet ut til skroget i rytmiske bølger som drepte alt som klistret seg til det. Skipet for fram, fulgt av spøkelses lignende skygger som glide gjennom skyene synelige et øyeblikk før de igjen forsvant i tåken. Snart kom skipet fram til målet, en annet skip hang urørlig, ingen lys eller tegn til live. Skipet kuttet motorene for å ikke til trekke seg noe større. Flere signaler ble sent uten å mota noe svar, skipet roterte langsom rundt og tilsynet kom et stort gapende hull i skroget. Noe beveget seg der inne, ut i fra hullet strakte det seg en lang rødt orm. Den hadde en stor munn med flere rader av lange skarpe tenner, øynene var gule og stirret intenst framfor seg, langs kroppen som langsomt gled ut i fra vraket var den en kam med skarpe pigger som gikk fra hodet og ned hele kroppen. Ut i fra små hull på flere steder kom den en jevn strøm av gass som langsom drev den fremover. Skipet snudde rundt og forsvant samme vei det var kommet, ormen derimot var forbausende rask og fulgte etter. Skipet økte farten men allikevel var det ikke nok, den tok langsomt innpå. Akkurat i det de skarpe tenne skulle til å gripe tak i bakkdelen av skipet løste den ut en strøm av partikler som traff ormen i fjeset. Ormen stoppet og trakk seg sammen med en krampe trekning før den satte fart ut i tåken og forsvant.
Skipet dro nå alene gjennom tåken uten tegn til flere jegere, turen hadde vært totalt mislykket men skipperen så nå fram til å komme hjem. Skipet nærmet seg slutten på skyen, men merket ikke at en skygge fulgte etter. Tåken fulgte skipet et lite stykke for det ga slipp og skipet igjen befant seg i det mørke rommet. Men bak begynte tåken å gå vill, den kastet på seg å beveget seg utover opp mot skipet som om den angret på å ha latt det unnslippe, ut strakte det seg en enorm skikkelse. Det var ufatelig at noe så stort kunne eksistere her ute, den var veldig flat i forhold til bredden og var formet som en trekant men avrundete kanter. Den hadde en enorm munn på den bredeste delen som nå kom farende ut i fra skyen. Ut i fra bakdelen var det tre lange flate utvekster som strakte seg fra tuppen og in i tåken. Skapningen så ut til å gli sakte oppover og slukte snart hele skipet før det langsom bøyde av og gled ned mot tåken igjen, snart forsvant den in og ble til en skygge og bare de tre utvekstene som langsomt spinnet rundt hverandre og lagte framdrift var synelige. De gled langsom etter og snart var det ikke noe spor igjen av kolosen og bare de sakte blinkende stjernene kunne fortelle om hendelsene som hadde tatt plass.
Slutt
Science-fiction novelle av Magnus lein-killi
No comments:
Post a Comment