Norsk hovedmål tentamen

Norsk hovedmål tentamen.
Oppgaven var å tolke retoriken ved talen til Høvding Seathle og komentere på hvordan hans framtidsvisjoner stemmer med vår tid.

For informasjon om høvding Seathle kan du se her og talen kan du finne her.

Høvding Seathle

Innhentet av fortiden

1854 eller 1855 hold Høvding Seathl en tale for daværende amerikanske president Franklin Pierce. Talen ble hold i forbindelse med et tilbud fra Franklin(Amerika) om å kjøpe jord fra Indianer stammen. Indianerne og Europeerne kom fra helt forsjelige samfunn med forsjelige ideologier og hadde dermed forsjelig oppfattning av hvordan landet og natur resursene skulle forvaltes. Det er ikke å komme bort i fra at Europeerne hadde mer avansert teknologi, det var nødvendig for at møtet mellom sivilisasjonene kunne forekomme. Man krysser ikke bare Atlanterhavet i store mengder uten å ha kommet til et vis nivå innen for skipsfart. Etter hvert som kolonialiseringen var kommet i gang ble det selvsagt mer og mer problemer mellom de to folkegruppene ettersom at det ble flere europeere og byer og jernbaner ble bygget ut. Med avanserte våpen hadde Europeerne en fordel og Indianerne ble presset tilbake. Etter hvert ble Europeerne til Amerikanere og Indianerne ble stadig mer fortrengt fra sitt område.

Høvding Seathl startet sin tale med ”Nei, vi er ikke av samme slekt. Våre barn leker ikke sammen, og våre gamle forteller ikke de samme historier” (Høvding Seathl 1854 eller 55) Her brukes det litt av hvert. Dette er et logisk argument altså logos, han forteller at de ikke er fra det samme folket og derfor ikke er like. Men selv om det er hva han sier så spiller han også på følelse altså patos, de har begge barn som leker, gamle som forteller historier og de tilhører en stor slekt og de har derfor noe tilfelles selv om de er ulike. De moderne presidentene ville nok kjenne seg igjen i dette, de henviser ofte til familie i sinne taler, det er en sak som frambringer sterke følelser i dagens Amerikanere og de i de gamle dagene brydde seg nok sikkert også om sinne familier. Samtidig styrker han sin troverdighet for hva han sier videre med dette, han bruker etos. Han minner på at de er forsjelige og har forsjelige ideologier og at Presidenten dermed ikke må tolke hva han sier basert på sitt egent folk men som en fra en annen kultur.

Han går videre med litt etos hvor han forteller at de skal overveie tilbudet om å kjøpe landet men at det ikke blir lett, dette er ikke så mye et argument som informasjon og gir ham troverdighet med å fortelle at de tar tilbudet alvorlig. Han begrunner hvorfor det blir vanskelig med logos når han sier at landet er hellig og legger grunnlaget for den videre argumentasjonen. Samtidig er det patos her ”de hvite” har også sinne hellig dommer og kan med det forstå hvorfor det er viktig for dem med å sammenligne med sinne egne helligdommer. Han forteller nå i den etterfølgende delen av talen hvordan de bør bruke landet. Logos han bruker her at vis de skal selge landet må Amerikanerne huske at jorden er hellig og at de må lære sinne barn at den er hellig. Logos i at det er et krav for at salget skal gjennomføres. Men begrunnelsen videre er mer basert på patos en logos, Høvdingen bruker mye symbolikk slik som ”enhver gåtefull gjenspeiling i blanke vannflater forteller om begivenheter og erindringer i mitt folks liv. Vannets brus er min fars og mine forfedres stemmet” Det kan godt hende at mye av symbolikken går tapt for målgruppen, Amerikaneren Franklin Pierce. Selv om det tydeligvis inneholder mye patos, det snakker om sinne forfedre noe som sikker vekker mye følelser oss Indianerne. Det betyr selvsagt ikke at Amerikanerne ikke bryr seg om det, men de har neppe det samme synet på samholdet mellom forferdene og landet de bor i. ”Elvene er våre brødre, de slukker vår tørst, de gir føde til våre barn” dette er et godt logos argument for hvor viktig miljøet et for livet og at de må aktes og tas vare på, innpakningen bruker mye patos med igjen henvisning til familie(barn) og egen velvære.

I den siste delen av talen tar høvdingen for seg hvordan han synes ”De hvite” bruker jorden i motsetning til tidligere når han snakket om hvordan han mente den burde behandles. Han bruker litt patos når han snakker om at deres forfedres aske er hellig, og deres hvileplass er innvidd grunn. Og videre når han sier at han vet at den hvite mann ikke forstår våre deres skikker men her ligger det også etos med at han forstår at de har andre skikker og er forsjelige. Han forteller hvordan den hvite mann bruker jorden med ord som ”Jorden er ikke hans bror, men hans fiende, og når han pint den ut drar han videre” ”Han er en fremmed som kommer om natten og røver fra landet alt han trenger” ”Han røver jord fra sinne barn” og den dystre konklusjonen ”Hans grådighet vil en dag oppsluke jorden og etterlate kun et ørken”.

Mye patos her, formuleringene er bevist brukt for å frambringe en spesiell følelse som ofte er effektiv, samvittigheten, dårlig samvittighet. Dette er også en begrunnelse for den tidligere delen av talen og det er flere logiske argumenter til hva som vil skje med landet vis det ikke blir behandlet på rett måte, noe som er et sterkt argument.

Det er gått rundt 150 år siden Høvding Seathl holdt sin tale for Franklin Pierce og vi har en interessant mulighet, vi som lever i framtiden kan studere tankene til Seathls om framtiden ved å studere vår egen tidsperiode. Det har vært enn stor fokus på miljø og klima de siste årene. Fra den industrielle revolusjonen har vi hatt en stadig økende industri og større deler av verden har startet opp. Men industrien har en mørk bakside, det blir også en stadig økende forutrensing og mer råvarer trenges for å holde det i gang. Høvding Seathl kommenterte at

”Det ene stykke land er for ham likt det andre. For han er en fremmed som kommer om natten og røver fra landet alt han trenger. Jorden er ikke hans bror, men hans fiende, og når han har pint den ut drar han videre. Han etterlater seg sine fedres graver, men det tynger ikke hans samvittighet.”

Høvding Seathl har sikkert oppservert nybyggerne og kommet til disse sluttingene, for hans beskrivelse passer ganske bra selv til vårt samfunn. Vi tar det vi trenger og gjør det vi kan for å tjene penger. Vi holder på å miste mange av de store skogene som er i gjenn på grunn av overhugst. Mange dyrearter har blitt utryddet som følge av det og over jaging. Høvding Seathl og indianernes filosofi var veldig forut får sin tid, nå vet vi mer om kloden om miljøet og det er kanskje først nå vi kan starte og virkelig sette pris på ordene hans deres mening. Det høvdingen snakket mye om er det vi nå kaller for bærekraftig utvikling, det er begrenset hvor mye belastning en art eller miljøet tåler før det ikke kan fornye seg selv, det knekker sammen. For eksempel vis vi hugger for mye skog for fort vil den ikke få tid til å vokse nye trær og skogen vil bli utslettet. ”Elvene er våre brødre, de slukker vår tørst, de gir føde til være barn” dette er en lære setning det kan virke som har blitt glemt, elver brukes ofte til å dumpe søppel og kloakk, dermed kan man ikke bruke dem til å drikke fra og livet i dem dør. Et eksempel er den kjente elven som renner gjennom London, for noen år siden var den utrolig forurenset. Men med regulering og opprenskning har den blitt renere.

”Han røver fra sinne barn” dette er viktig, veldig viktig, indianerne skjønte godt hvorfor. Hva er det vi røver? Vi røver selve landet, vi tar livs grunnlag bort i fra våre barn, neste generasjon. Når alle skoger og dyr blir borte og verden begynner å bli utørket er det ikke vi som må leve med det, det er være barn. På lang sikt kan vi utrydde oss selv som art. Indianerne tenkte kanskje på litt mindre målestokk en det, men de viste at vis de ikke tok vare på landet og dyrene rundet ville ikke framtidige generasjoner kunne leve der.

”Hans grådighet vil en dag oppluske jorden og etterlate kun en ørken” Okay kanskje de tenkte i så stor målestokk, denne setningen er nesten litt skummel, spesielt siden den kommer fra 1854… eller 1855. Dette er den store frykten vi har nå for hva som kan skje med klimaet vårt, vi studier vet vi at det er en stadig økende temperatur som i mange deler av verden fører til at ørkenen sprer seg utover. Grådigheten til folk flest og de store bedriftene blir ofte sett på som en av grunnene til at problemet er vanskelig å løse. Selv om tegnene er klare er det mange som ikke vil gjøre noe på grunn av profitt og fortjeneste. Tilslutt vil vi kanskje ha oppslukt jorden, ingen flere mineraler, trær, olje eller andre råvarer å hente og verden vil langsomt bli en ørken unner den stadig økende temperaturen. Og dette ble vi advart om av en Indianer i 1854 eller 1855.

Dette er ganske dystre framtidsutsikter, kanskje det ikke blir så ille. Det er mange som jobber for miljøet og den økende kunnskapen og fokuset bidrar sterk til at flere hjelper til. Kanskje de ”usiviliserte” indianerne faktisk lo litt foran i forståelse om verden vi bor i, eller kanskje de så situasjonen fra et annet perspektiv. Uansett så er Høvding Seathls tanker skremmende nært de tendenser vi har sett de siste årene. Kanskje vi må følge Høvdingens ord og ta vare på landet vi bor og redde verden.

Men jorden har overlevd katastrofer og masseutryddelser verre en dette opp igjennom tiden med hjelp fra for eksempel kometer. Så verden kommer sikkert til å klare seg fint gjennom dette og, om et par 10 000 år har alt stabilisert seg tilbake til det normale. Så vi trenger ikke redde verden. Joda vi vill selvsagt fortsatt være utryddet innen den tid. Kanskje det er på tide å tenke slik, litt nærmere og lettere å forstå, det er oss selv vi må redde. Og for å gjøre det må vi rydde opp sølet vårt i verden.

Magnus Lein-killi

Kilde liste:

Høvding Seathls tale 1854 eller 1855: Tentamen hefte s. 4. 20.april.2009

J.R.R Tolkien

Her er mitt særemne. Jeg fordypte meg i J.R.R Tolkien og hans bok Ringenes herre, selv om oppgaven tar for seg andre deler av hans verk som er viktige for Ringenes Herre. Problemstillingen jeg fikk til oppgaven var: Hva inspirerte og påvirket Tolkien når han skrev Ringenes herre.

John Ronald Reuel Tolkien

Tolkien, inspirert og påvirket.

ingenes Herre, de fleste har hørt om boken. Boken ble utgitt i 1954-55 og har blitt elsket siden da av fans over hele verden. Boken har hatt enorm påvirkning på populær litteraturen spesielt innen for fantasy sjangeren og uttalige bøker, filmer og spill er inspirert av den. Når nye bøker innen for sjangeren kommer ut er det Ringenes Herre de ofte blir sammenlignet med. Den vant også prisen for ”århundrets beste bok ” etter britiske leseravstemninger (Nils Ivar Agøy 2003 s. 146). Boken gikk selvsagt ikke uten kritikk, spesielt akademikere og andre inne for litteraturen ga boken kvass kritikk. Om man ikke har lest boken er sjansen stor for at man har sett de tre vellykkede filmene regissert av Peter Jackson. Filmen ga fornyet interesse i Ringenes Herre bøkene. Boken ble skrevet av John Ronald Reuel Tolkien.

J.R.R Tolkien ble født i 1892 i Afrika hvor faren jobbet i The Bank of Africa med ansvar for filialen i bloemfontein i Oranjefristaten. Dette var en av de to oljestatene som var i rask vekst men som om noen år ville bli knust av Britannia(Nils Ivar Agøy 2003 s.16), imperiet . I 1870 var bare deler av Afrika kolonialisert slik som Sør Afrika, Algerie og Mosambik samt noen andre små kyst områder. Men rundt 1880 startet de imperialistiske rikene i Europa å kolonialisere Afrika (Historie VG3 2008 s. 100). Tolkiens mor misliktes i Afrika og farens helse var ikke særlig bra. I 1895 dro hun hjem på et midlertidig besøk tilbake til England med Tolkien og hans bror. Dessverre døde faren av giktfeber i 1896 og moren dro aldri tilbake til Afrika. Hun hadde aldri utdannet seg til noe yrke siden det ikke ble sett på som passende at gifte kvinner arbeidet. Med litt penger flyttet de ut på landet, der levde de i relativt fattigdom men det var allikevel and god plass og vokse opp og moren tok seg av utdannelsen de første årene. Etter noen år måtte Tolkien gå in på skole for å fortsette utdannelsen. Etter det flyttet de en rekke ganger helt til moren ble syk, rammet av sukkersyke som det ikke fantes noen god måte å behandle (Insulin var fortsatt to tiår unna(Wikipedia 1)) og de to brødrene måtte flytte mellom slektninger. Moren døde i slutten av 1904 og brødrene ble etter morens ønske plassert oss fader Francis Xavier Morgan, en venn av familien.

På skolen beviste John Ronald Tolkien at han var begavet i språk og ved King Edward’s School viste han at han ikke bare mestret de pålagte språkene som latin, gresk, og engelsk. Men også Gotisk og Norrønt som fasinerte ham. Han prøvde å komme in på Oxford i 1909 men kom ikke in før 1910. Første verdenskrig brøt ut og han fortsatt studiene parallelt med militær trening og etter eksamen vervet seg som offiser i hæren. Åpenbart overlevde Tolkien og kom tilbake til England etter å ha vært ved fronten i frankrike hvor han pådro seg skyttegravsfeber. Når krigen var over fikk han endelig Master of Arts graden. Han arbeidet I Leeds som lektor og ble professor i 1924 i en alder av 32, noe som var en stor bragd. Året etter søkte han seg til universitet ved Oxford.( Nils Ivar Agøy 2003 s.17-23)

Oxford University

Tolkien var opprinelig ikke spesielt interessert i å skrive Ringenes Herre. Hobbiten ble utgitt i 1937 dette var en bok beregnet på barn den var frittstående og hadde ikke noen tilknytting til resten av hans daværende legendarium(Den uferdige Silmarillion). Hobbiten ble en suksess og det var mange som ville vite mer om Hobbiter. Det var det som fikk ham startet på det som med tiden ville bli det mye større og dystrere verket Ringenes Herre. I ettertid kan vi se på forfatterskapet hans innen for skjønnlitteratur som et stort forfatterprosjekt, han kalte det for sitt legendarium. Her kan man ikke unngå å nevne Silmarillion, det er på en måte verket som står i sentrum. Ulikt Hobbiten og Ringenes Herre som er beregnet på å underholde og leses er Silmarillion tyngre å lese. Den startet med en skapelses historie og er formet nesten som eldre myter eller bibelen (Nils Ivar Agøy 2003 s.59). Den går også over mye lengre tid. Ringenes Herre var knyttet til Silmarillion og Hobbiten til Ringenes Herre, slik ble det at de alle foregår i det samme univers. Silmarillion ble aldri utgitt mens Tolkien levde og den ble samlet av hans sønn og utgitt etter sin død. Senere ble også Unfinished tails og Hurins Barn utgitt som også er en del av legendariumet. Men det inneholder en stor mengde andre tekster, dikt og prosa.

Tolkien savnet at England ikke hadde noen egen nasjonal mytologi lengre. England var invadert flere ganger gjennom historien av keltere, romere, angler, saksere, vikinger, normannere og andre. Slikt gir konsekvenser for et land, rikdommer og nasjonalskatter ble stjålet og områder styrt av andre makter. En naturlig følge av dette er at den tidligere befolkningens språk, kultur ja selv myter blir forandret. Etter konstant undertrykkelse av språket og tradisjoner begynner det å forsvinne og nå til Tolkiens misnøye fantes det bare små hint igjen slik som navn. Tolkien ønsket å gjenskape deler av den tapte engelske mytologien med å supplere de små bitene som fantes. I det minste ville han gjøre et forsøk, det leddet til starten på Sillmatillion. Slike prosjekter er ikke ukjente i historien, på 1800-tallet var liknende romantiske gjenskapningsprosjekter ikke uvanelige. Som vi vet var denne tiden under nasjonalromantismens grep, det var en tid med nasjonsoppbygning. Norge fik egen grunnlov i 1814 og det ble viktig å vite og framheve hva som var spesielt med Norge og at vi faktisk var en nasjon. Språket var en ting som var viktig, en annen var folkefortellinger eller myter. Asbjørnsen og Moe gikk rund og samlet in gamle norske folkeeventyr(Linn hefte 2009). Det var også andre rundt i Europa som samlet in slik som brødrene Grimm i Tyskland og den finske legen Elias Lönnrot.

Elias Lönnrot skrev ned Kalevala som var en samling vers samlet in i Karelen og skrevet om til et langt kvad av ham (Nils Ivar Agøy 2003 s.34). Det er Finland nasjonaldikting og gitt noe av æren for den finske nasjonale vekkingen som ledet til uavhengighet fra russland(Wikipedia2). En annen som var veldig imponert over verket var den unge J.R.R. Tolkien. Han studerte det ivrig og kanskje det var med på å sette fokus på finsk språk som senere ble grunnlaget for alvespråkene quenya og sindarin(Illustrert vitenskap1).

Som sagt tidligere hadde ikke Tolkien mye lyst til å starte med Ringenes Herre han ble presset til å lage en oppfølger til Hobbiten av forlaget(og fans). På grunn av det hadde han ikke anelse om hva han skulle skrive, de gode idene hadde han jo allerede brukt på Hobbiten. None som hjalp var at han avgjorde at verden i Hobbiten var den samme som i Silmarilion, det ga ham mye og rik historiske bakgrunn han kunne bruke i den nye historien. Blant annet var kongeriket Nùmenor koblet in i Ringenes Herre med at Aragorns forfadere hadde kommet fra. Dette kongeriket hadde en litt usikker plass i legendariumet, han hadde begynt skrevet om kongereiket basert på en myte.

”Til slutt lyttet Ar-Parazôn til dette rådet, for han merket han tid var på hell, og var besatt av frykt for døden. Da lot han gjøre klar den største væpning verden til da hadde sett, og da var alt rede, lot han trompetene gjalle og sette seil; og han brøt valaenes bann og kom med krig i sitt følge for å fravriste Vestens herrer det evige liv. Men da Ar-Pharazôn satte foten på Aman den signedes kyst, nedla valaene sitt verv som verger og kalte på Den ene, og verden ble forandret. Nùmenor ble styrtet i grus og slukt av havet, De udødelige land ble for alltid fjernet fra verdens krets”

- Ringenes Herre, tillegg A s.987.

Nùmenors fall, illustrert av John Howe.

Han kalte det sin ”Atlantis-hjemmsøkelsen”. Dette var en av de historiene som ikke hadde hørt hjemme i Sillmarillion får nå men ble bundet in i legendariumet gjennom Ringenes Herre. (Nils Ivar Agøy 2003 s. 60). Som nevnt tidligere var Tolkien inspirert av det finske Kalevala, helten i Kalvala er en gammel klok sjaman med langt skjegg og magiske evner kanskje ikke så ulik trollmannen Gandalf(National Geographic). Det sentrale objektet i boken er ringen, ringen gir makt til den som bærer den, men den har sin pris. Ringen symboliserer av gammelt av gjenfødelse, liv og kraft. Volsuna sagaen som er fra nordisk mytologi forteller om dvergen Andvare som blir frastjålet en magisk ring og han forbanner alle som våger å bære den. Andvares ring gir bæreren stor makt og styrke. Men som pris dør alle som bærer den over lengre tid, ikke så ulikt den ene ringen.

Det er nok ikke mange som forbinner Ringenes Herre med Kristendommen, uansett er det et poeng man ikke kommer bort i fra. Tolkien var katolikk, en konservativ katolikk etter dagens standard. Han trodde på slikt som Pavens ufeilbarlighet, Marias legemlige himmelfart, syndefall. Og han har selv hevdet at Ringenes Herre er et kristent verk i bunn og grunn (Nils Ivar Agøy 2003 s.94). Troen var et av de viktigste tingene i hans liv, det er klart at det påvirket ham når han skriv enten han var klar over det eller ikke. Og tydeligvis var han klar over det og gjorde det bevist. Men allikevel er alle referanser til gud, kirke eller presteskap ikke tilstedeværende. Det er kanskje mer synelig i skapelses teorien framvist i Silmarillion hvor Gud er i form av Eru, Den ene som skaper verden og valane som hjelper med å forme verden. Valane er en englemakt som styrte verden i guds sted og selv om de ikke var guder kunne de bli oppfattet slik av folket i verden. Hendelsen i bibelen som syndefallet og ur historie var sanne men ”off stage” i hans verk. Men han skrev på grunnlag av ikke-kristene tradisjoner siden bibelen og kristendommen ennå ikke fantes. Tolkien prøvde selvsagt ikke å spre kristen propaganda eller påvirke. Det er ingen åpenbare henvisninger til kristendommen i Ringenes Herre eller de andre verkene hans. Gandalf snakker noen ganger om det som er ment å hende og Eru, Den ene som er nevnt i et av vedleggene(nevnt mer i Simarillion) er Gud. Tolkien har bevist gjort kristne henvisninger til en del av den underliggende symbolikken og tematikken. For eksempel er vist høydepunktet hvor Frodo skal kaste ringen ned I Dommedags juvet en betrakting over sjette bønn i fader vår(Led oss ikke in i fristelse) (Nils Ivar Agøy 2003 s.94,99). Noe som egentlig passer bra, ringen påvirker eller frister alle, den visker om makt og alle mener de kan bruke den til deres formål. Et formål som kan ha de beste intensjoner men vil allikevel ende med ondskap. Eneste måte ondskapen/fristelsen kan ødelegges /fordrives er ved å kaste den i juvet.

Vis vi ser på tidsperioden boken er skrevet i så vet vi at verden var plaget av krig noe som sikker kan ha påvirket skrivingen av boken. Er Saurons rike mot øst sovjetunionen under Stalin? Kanskje Saruman er Hitler? Ringen må selvsagt være atombomben.

”Men jeg har en elskverdig motvilje om alt som smaker av allegori og har alltid har alltid hatt det, helt siden jeg ble gammel og slu nok til å oppdage at den var der”

- Forord Ringenes Herre, Tiden Norske Forlag 5. Utgave 2002.

Det var som allegori de fleste så på boken som når den først kom ut, ikke så rart siden de hadde krigen friskt i minne og flere ting i boken passet godt. Men det mest åpenbare allegorien, ringen var planlagt og dens kraft var skrevet om lenge før krigen brøt ut. Ringenes Herre var også en unormal roman som og folk ville kategorisere. Tolkien viste selvsagt at man ikke kan være upåvirket av sin egen tidsalder og han sa at boken ble preget av ”nåtidens mørke” men var fast på at boken ikke var noen allegori, han viste jo slik som vi vet nå at mye av Ringenes Herre var fastlagt før krigens hendelser

Tolkien har fått mye ros og mye kritikk. Det var ikke akseptabelt for en professor å skrive slike bøker, spesielt ikke populære fantasy bøker. Et slikt miljø må ha gjort det vanskelig for ham. Allikevel til trass for alle kritikere, sinne medarbeidere og vanskeligheter med religion drev han på og skrev sitt legendarium inkludert Ringenes Herre til glede for flerfoldige tusen personer de siste femti år. Og det var ikke alle som mislikte bøkene hans i de litterære kretsene, for eksempel hans gode venn C.S Lewis som skrev Narnia bøkene var en god venn og fan. Og boken manglet ikke akkurat lesere siden den klarte å bli kåret som ”århundrets bok”.

Magnus Lein-killi

Litteraturliste:

Agøy, Nils Ivar 2003: Mytenes Mann J.R.R Tolkien, Tiden Norske Forlag.

Historie VG3 2008, Cappelen Damm AS: s. 100

Illustrert vitenskap nr 17/2003: J.R.R Tolkien var Mytenes Mester

National Geographic: Lord of the Rings Inspired by an Ancient Epic, http://news.nationalgeographic.com/news/2001/12/1219_tolkienroots.html

Stemland, Linn: Den Norske Språkstriden CA1803 – CA1900. Språk hefte.

Tolkien, J.R.R 2002: Ringenes Herre, Tiden Norske Forlag.

Wikipdia: J.R.R Tolkien, http://en.wikipedia.org/wiki/Tolkien

Wikipdia: Kalvala, http://en.wikipedia.org/wiki/Kalevala