J.R.R Tolkien

Her er mitt særemne. Jeg fordypte meg i J.R.R Tolkien og hans bok Ringenes herre, selv om oppgaven tar for seg andre deler av hans verk som er viktige for Ringenes Herre. Problemstillingen jeg fikk til oppgaven var: Hva inspirerte og påvirket Tolkien når han skrev Ringenes herre.

John Ronald Reuel Tolkien

Tolkien, inspirert og påvirket.

ingenes Herre, de fleste har hørt om boken. Boken ble utgitt i 1954-55 og har blitt elsket siden da av fans over hele verden. Boken har hatt enorm påvirkning på populær litteraturen spesielt innen for fantasy sjangeren og uttalige bøker, filmer og spill er inspirert av den. Når nye bøker innen for sjangeren kommer ut er det Ringenes Herre de ofte blir sammenlignet med. Den vant også prisen for ”århundrets beste bok ” etter britiske leseravstemninger (Nils Ivar Agøy 2003 s. 146). Boken gikk selvsagt ikke uten kritikk, spesielt akademikere og andre inne for litteraturen ga boken kvass kritikk. Om man ikke har lest boken er sjansen stor for at man har sett de tre vellykkede filmene regissert av Peter Jackson. Filmen ga fornyet interesse i Ringenes Herre bøkene. Boken ble skrevet av John Ronald Reuel Tolkien.

J.R.R Tolkien ble født i 1892 i Afrika hvor faren jobbet i The Bank of Africa med ansvar for filialen i bloemfontein i Oranjefristaten. Dette var en av de to oljestatene som var i rask vekst men som om noen år ville bli knust av Britannia(Nils Ivar Agøy 2003 s.16), imperiet . I 1870 var bare deler av Afrika kolonialisert slik som Sør Afrika, Algerie og Mosambik samt noen andre små kyst områder. Men rundt 1880 startet de imperialistiske rikene i Europa å kolonialisere Afrika (Historie VG3 2008 s. 100). Tolkiens mor misliktes i Afrika og farens helse var ikke særlig bra. I 1895 dro hun hjem på et midlertidig besøk tilbake til England med Tolkien og hans bror. Dessverre døde faren av giktfeber i 1896 og moren dro aldri tilbake til Afrika. Hun hadde aldri utdannet seg til noe yrke siden det ikke ble sett på som passende at gifte kvinner arbeidet. Med litt penger flyttet de ut på landet, der levde de i relativt fattigdom men det var allikevel and god plass og vokse opp og moren tok seg av utdannelsen de første årene. Etter noen år måtte Tolkien gå in på skole for å fortsette utdannelsen. Etter det flyttet de en rekke ganger helt til moren ble syk, rammet av sukkersyke som det ikke fantes noen god måte å behandle (Insulin var fortsatt to tiår unna(Wikipedia 1)) og de to brødrene måtte flytte mellom slektninger. Moren døde i slutten av 1904 og brødrene ble etter morens ønske plassert oss fader Francis Xavier Morgan, en venn av familien.

På skolen beviste John Ronald Tolkien at han var begavet i språk og ved King Edward’s School viste han at han ikke bare mestret de pålagte språkene som latin, gresk, og engelsk. Men også Gotisk og Norrønt som fasinerte ham. Han prøvde å komme in på Oxford i 1909 men kom ikke in før 1910. Første verdenskrig brøt ut og han fortsatt studiene parallelt med militær trening og etter eksamen vervet seg som offiser i hæren. Åpenbart overlevde Tolkien og kom tilbake til England etter å ha vært ved fronten i frankrike hvor han pådro seg skyttegravsfeber. Når krigen var over fikk han endelig Master of Arts graden. Han arbeidet I Leeds som lektor og ble professor i 1924 i en alder av 32, noe som var en stor bragd. Året etter søkte han seg til universitet ved Oxford.( Nils Ivar Agøy 2003 s.17-23)

Oxford University

Tolkien var opprinelig ikke spesielt interessert i å skrive Ringenes Herre. Hobbiten ble utgitt i 1937 dette var en bok beregnet på barn den var frittstående og hadde ikke noen tilknytting til resten av hans daværende legendarium(Den uferdige Silmarillion). Hobbiten ble en suksess og det var mange som ville vite mer om Hobbiter. Det var det som fikk ham startet på det som med tiden ville bli det mye større og dystrere verket Ringenes Herre. I ettertid kan vi se på forfatterskapet hans innen for skjønnlitteratur som et stort forfatterprosjekt, han kalte det for sitt legendarium. Her kan man ikke unngå å nevne Silmarillion, det er på en måte verket som står i sentrum. Ulikt Hobbiten og Ringenes Herre som er beregnet på å underholde og leses er Silmarillion tyngre å lese. Den startet med en skapelses historie og er formet nesten som eldre myter eller bibelen (Nils Ivar Agøy 2003 s.59). Den går også over mye lengre tid. Ringenes Herre var knyttet til Silmarillion og Hobbiten til Ringenes Herre, slik ble det at de alle foregår i det samme univers. Silmarillion ble aldri utgitt mens Tolkien levde og den ble samlet av hans sønn og utgitt etter sin død. Senere ble også Unfinished tails og Hurins Barn utgitt som også er en del av legendariumet. Men det inneholder en stor mengde andre tekster, dikt og prosa.

Tolkien savnet at England ikke hadde noen egen nasjonal mytologi lengre. England var invadert flere ganger gjennom historien av keltere, romere, angler, saksere, vikinger, normannere og andre. Slikt gir konsekvenser for et land, rikdommer og nasjonalskatter ble stjålet og områder styrt av andre makter. En naturlig følge av dette er at den tidligere befolkningens språk, kultur ja selv myter blir forandret. Etter konstant undertrykkelse av språket og tradisjoner begynner det å forsvinne og nå til Tolkiens misnøye fantes det bare små hint igjen slik som navn. Tolkien ønsket å gjenskape deler av den tapte engelske mytologien med å supplere de små bitene som fantes. I det minste ville han gjøre et forsøk, det leddet til starten på Sillmatillion. Slike prosjekter er ikke ukjente i historien, på 1800-tallet var liknende romantiske gjenskapningsprosjekter ikke uvanelige. Som vi vet var denne tiden under nasjonalromantismens grep, det var en tid med nasjonsoppbygning. Norge fik egen grunnlov i 1814 og det ble viktig å vite og framheve hva som var spesielt med Norge og at vi faktisk var en nasjon. Språket var en ting som var viktig, en annen var folkefortellinger eller myter. Asbjørnsen og Moe gikk rund og samlet in gamle norske folkeeventyr(Linn hefte 2009). Det var også andre rundt i Europa som samlet in slik som brødrene Grimm i Tyskland og den finske legen Elias Lönnrot.

Elias Lönnrot skrev ned Kalevala som var en samling vers samlet in i Karelen og skrevet om til et langt kvad av ham (Nils Ivar Agøy 2003 s.34). Det er Finland nasjonaldikting og gitt noe av æren for den finske nasjonale vekkingen som ledet til uavhengighet fra russland(Wikipedia2). En annen som var veldig imponert over verket var den unge J.R.R. Tolkien. Han studerte det ivrig og kanskje det var med på å sette fokus på finsk språk som senere ble grunnlaget for alvespråkene quenya og sindarin(Illustrert vitenskap1).

Som sagt tidligere hadde ikke Tolkien mye lyst til å starte med Ringenes Herre han ble presset til å lage en oppfølger til Hobbiten av forlaget(og fans). På grunn av det hadde han ikke anelse om hva han skulle skrive, de gode idene hadde han jo allerede brukt på Hobbiten. None som hjalp var at han avgjorde at verden i Hobbiten var den samme som i Silmarilion, det ga ham mye og rik historiske bakgrunn han kunne bruke i den nye historien. Blant annet var kongeriket Nùmenor koblet in i Ringenes Herre med at Aragorns forfadere hadde kommet fra. Dette kongeriket hadde en litt usikker plass i legendariumet, han hadde begynt skrevet om kongereiket basert på en myte.

”Til slutt lyttet Ar-Parazôn til dette rådet, for han merket han tid var på hell, og var besatt av frykt for døden. Da lot han gjøre klar den største væpning verden til da hadde sett, og da var alt rede, lot han trompetene gjalle og sette seil; og han brøt valaenes bann og kom med krig i sitt følge for å fravriste Vestens herrer det evige liv. Men da Ar-Pharazôn satte foten på Aman den signedes kyst, nedla valaene sitt verv som verger og kalte på Den ene, og verden ble forandret. Nùmenor ble styrtet i grus og slukt av havet, De udødelige land ble for alltid fjernet fra verdens krets”

- Ringenes Herre, tillegg A s.987.

Nùmenors fall, illustrert av John Howe.

Han kalte det sin ”Atlantis-hjemmsøkelsen”. Dette var en av de historiene som ikke hadde hørt hjemme i Sillmarillion får nå men ble bundet in i legendariumet gjennom Ringenes Herre. (Nils Ivar Agøy 2003 s. 60). Som nevnt tidligere var Tolkien inspirert av det finske Kalevala, helten i Kalvala er en gammel klok sjaman med langt skjegg og magiske evner kanskje ikke så ulik trollmannen Gandalf(National Geographic). Det sentrale objektet i boken er ringen, ringen gir makt til den som bærer den, men den har sin pris. Ringen symboliserer av gammelt av gjenfødelse, liv og kraft. Volsuna sagaen som er fra nordisk mytologi forteller om dvergen Andvare som blir frastjålet en magisk ring og han forbanner alle som våger å bære den. Andvares ring gir bæreren stor makt og styrke. Men som pris dør alle som bærer den over lengre tid, ikke så ulikt den ene ringen.

Det er nok ikke mange som forbinner Ringenes Herre med Kristendommen, uansett er det et poeng man ikke kommer bort i fra. Tolkien var katolikk, en konservativ katolikk etter dagens standard. Han trodde på slikt som Pavens ufeilbarlighet, Marias legemlige himmelfart, syndefall. Og han har selv hevdet at Ringenes Herre er et kristent verk i bunn og grunn (Nils Ivar Agøy 2003 s.94). Troen var et av de viktigste tingene i hans liv, det er klart at det påvirket ham når han skriv enten han var klar over det eller ikke. Og tydeligvis var han klar over det og gjorde det bevist. Men allikevel er alle referanser til gud, kirke eller presteskap ikke tilstedeværende. Det er kanskje mer synelig i skapelses teorien framvist i Silmarillion hvor Gud er i form av Eru, Den ene som skaper verden og valane som hjelper med å forme verden. Valane er en englemakt som styrte verden i guds sted og selv om de ikke var guder kunne de bli oppfattet slik av folket i verden. Hendelsen i bibelen som syndefallet og ur historie var sanne men ”off stage” i hans verk. Men han skrev på grunnlag av ikke-kristene tradisjoner siden bibelen og kristendommen ennå ikke fantes. Tolkien prøvde selvsagt ikke å spre kristen propaganda eller påvirke. Det er ingen åpenbare henvisninger til kristendommen i Ringenes Herre eller de andre verkene hans. Gandalf snakker noen ganger om det som er ment å hende og Eru, Den ene som er nevnt i et av vedleggene(nevnt mer i Simarillion) er Gud. Tolkien har bevist gjort kristne henvisninger til en del av den underliggende symbolikken og tematikken. For eksempel er vist høydepunktet hvor Frodo skal kaste ringen ned I Dommedags juvet en betrakting over sjette bønn i fader vår(Led oss ikke in i fristelse) (Nils Ivar Agøy 2003 s.94,99). Noe som egentlig passer bra, ringen påvirker eller frister alle, den visker om makt og alle mener de kan bruke den til deres formål. Et formål som kan ha de beste intensjoner men vil allikevel ende med ondskap. Eneste måte ondskapen/fristelsen kan ødelegges /fordrives er ved å kaste den i juvet.

Vis vi ser på tidsperioden boken er skrevet i så vet vi at verden var plaget av krig noe som sikker kan ha påvirket skrivingen av boken. Er Saurons rike mot øst sovjetunionen under Stalin? Kanskje Saruman er Hitler? Ringen må selvsagt være atombomben.

”Men jeg har en elskverdig motvilje om alt som smaker av allegori og har alltid har alltid hatt det, helt siden jeg ble gammel og slu nok til å oppdage at den var der”

- Forord Ringenes Herre, Tiden Norske Forlag 5. Utgave 2002.

Det var som allegori de fleste så på boken som når den først kom ut, ikke så rart siden de hadde krigen friskt i minne og flere ting i boken passet godt. Men det mest åpenbare allegorien, ringen var planlagt og dens kraft var skrevet om lenge før krigen brøt ut. Ringenes Herre var også en unormal roman som og folk ville kategorisere. Tolkien viste selvsagt at man ikke kan være upåvirket av sin egen tidsalder og han sa at boken ble preget av ”nåtidens mørke” men var fast på at boken ikke var noen allegori, han viste jo slik som vi vet nå at mye av Ringenes Herre var fastlagt før krigens hendelser

Tolkien har fått mye ros og mye kritikk. Det var ikke akseptabelt for en professor å skrive slike bøker, spesielt ikke populære fantasy bøker. Et slikt miljø må ha gjort det vanskelig for ham. Allikevel til trass for alle kritikere, sinne medarbeidere og vanskeligheter med religion drev han på og skrev sitt legendarium inkludert Ringenes Herre til glede for flerfoldige tusen personer de siste femti år. Og det var ikke alle som mislikte bøkene hans i de litterære kretsene, for eksempel hans gode venn C.S Lewis som skrev Narnia bøkene var en god venn og fan. Og boken manglet ikke akkurat lesere siden den klarte å bli kåret som ”århundrets bok”.

Magnus Lein-killi

Litteraturliste:

Agøy, Nils Ivar 2003: Mytenes Mann J.R.R Tolkien, Tiden Norske Forlag.

Historie VG3 2008, Cappelen Damm AS: s. 100

Illustrert vitenskap nr 17/2003: J.R.R Tolkien var Mytenes Mester

National Geographic: Lord of the Rings Inspired by an Ancient Epic, http://news.nationalgeographic.com/news/2001/12/1219_tolkienroots.html

Stemland, Linn: Den Norske Språkstriden CA1803 – CA1900. Språk hefte.

Tolkien, J.R.R 2002: Ringenes Herre, Tiden Norske Forlag.

Wikipdia: J.R.R Tolkien, http://en.wikipedia.org/wiki/Tolkien

Wikipdia: Kalvala, http://en.wikipedia.org/wiki/Kalevala