Oppgaven var å tolke retoriken ved talen til Høvding Seathle og komentere på hvordan hans framtidsvisjoner stemmer med vår tid.
For informasjon om høvding Seathle kan du se her og talen kan du finne her.
Høvding SeathleInnhentet av fortiden
1854 eller 1855 hold Høvding Seathl en tale for daværende amerikanske president Franklin Pierce. Talen ble hold i forbindelse med et tilbud fra Franklin(Amerika) om å kjøpe jord fra Indianer stammen. Indianerne og Europeerne kom fra helt forsjelige samfunn med forsjelige ideologier og hadde dermed forsjelig oppfattning av hvordan landet og natur resursene skulle forvaltes. Det er ikke å komme bort i fra at Europeerne hadde mer avansert teknologi, det var nødvendig for at møtet mellom sivilisasjonene kunne forekomme. Man krysser ikke bare Atlanterhavet i store mengder uten å ha kommet til et vis nivå innen for skipsfart. Etter hvert som kolonialiseringen var kommet i gang ble det selvsagt mer og mer problemer mellom de to folkegruppene ettersom at det ble flere europeere og byer og jernbaner ble bygget ut. Med avanserte våpen hadde Europeerne en fordel og Indianerne ble presset tilbake. Etter hvert ble Europeerne til Amerikanere og Indianerne ble stadig mer fortrengt fra sitt område.Høvding Seathl startet sin tale med ”Nei, vi er ikke av samme slekt. Våre barn leker ikke sammen, og våre gamle forteller ikke de samme historier” (Høvding Seathl 1854 eller 55) Her brukes det litt av hvert. Dette er et logisk argument altså logos, han forteller at de ikke er fra det samme folket og derfor ikke er like. Men selv om det er hva han sier så spiller han også på følelse altså patos, de har begge barn som leker, gamle som forteller historier og de tilhører en stor slekt og de har derfor noe tilfelles selv om de er ulike. De moderne presidentene ville nok kjenne seg igjen i dette, de henviser ofte til familie i sinne taler, det er en sak som frambringer sterke følelser i dagens Amerikanere og de i de gamle dagene brydde seg nok sikkert også om sinne familier. Samtidig styrker han sin troverdighet for hva han sier videre med dette, han bruker etos. Han minner på at de er forsjelige og har forsjelige ideologier og at Presidenten dermed ikke må tolke hva han sier basert på sitt egent folk men som en fra en annen kultur.
Han går videre med litt etos hvor han forteller at de skal overveie tilbudet om å kjøpe landet men at det ikke blir lett, dette er ikke så mye et argument som informasjon og gir ham troverdighet med å fortelle at de tar tilbudet alvorlig. Han begrunner hvorfor det blir vanskelig med logos når han sier at landet er hellig og legger grunnlaget for den videre argumentasjonen. Samtidig er det patos her ”de hvite” har også sinne hellig dommer og kan med det forstå hvorfor det er viktig for dem med å sammenligne med sinne egne helligdommer. Han forteller nå i den etterfølgende delen av talen hvordan de bør bruke landet. Logos han bruker her at vis de skal selge landet må Amerikanerne huske at jorden er hellig og at de må lære sinne barn at den er hellig. Logos i at det er et krav for at salget skal gjennomføres. Men begrunnelsen videre er mer basert på patos en logos, Høvdingen bruker mye symbolikk slik som ”enhver gåtefull gjenspeiling i blanke vannflater forteller om begivenheter og erindringer i mitt folks liv. Vannets brus er min fars og mine forfedres stemmet” Det kan godt hende at mye av symbolikken går tapt for målgruppen, Amerikaneren Franklin Pierce. Selv om det tydeligvis inneholder mye patos, det snakker om sinne forfedre noe som sikker vekker mye følelser oss Indianerne. Det betyr selvsagt ikke at Amerikanerne ikke bryr seg om det, men de har neppe det samme synet på samholdet mellom forferdene og landet de bor i. ”Elvene er våre brødre, de slukker vår tørst, de gir føde til våre barn” dette er et godt logos argument for hvor viktig miljøet et for livet og at de må aktes og tas vare på, innpakningen bruker mye patos med igjen henvisning til familie(barn) og egen velvære.
I den siste delen av talen tar høvdingen for seg hvordan han synes ”De hvite” bruker jorden i motsetning til tidligere når han snakket om hvordan han mente den burde behandles. Han bruker litt patos når han snakker om at deres forfedres aske er hellig, og deres hvileplass er innvidd grunn. Og videre når han sier at han vet at den hvite mann ikke forstår våre deres skikker men her ligger det også etos med at han forstår at de har andre skikker og er forsjelige. Han forteller hvordan den hvite mann bruker jorden med ord som ”Jorden er ikke hans bror, men hans fiende, og når han pint den ut drar han videre” ”Han er en fremmed som kommer om natten og røver fra landet alt han trenger” ”Han røver jord fra sinne barn” og den dystre konklusjonen ”Hans grådighet vil en dag oppsluke jorden og etterlate kun et ørken”.
Mye patos her, formuleringene er bevist brukt for å frambringe en spesiell følelse som ofte er effektiv, samvittigheten, dårlig samvittighet. Dette er også en begrunnelse for den tidligere delen av talen og det er flere logiske argumenter til hva som vil skje med landet vis det ikke blir behandlet på rett måte, noe som er et sterkt argument.
Det er gått rundt 150 år siden Høvding Seathl holdt sin tale for Franklin Pierce og vi har en interessant mulighet, vi som lever i framtiden kan studere tankene til Seathls om framtiden ved å studere vår egen tidsperiode. Det har vært enn stor fokus på miljø og klima de siste årene. Fra den industrielle revolusjonen har vi hatt en stadig økende industri og større deler av verden har startet opp. Men industrien har en mørk bakside, det blir også en stadig økende forutrensing og mer råvarer trenges for å holde det i gang. Høvding Seathl kommenterte at
”Det ene stykke land er for ham likt det andre. For han er en fremmed som kommer om natten og røver fra landet alt han trenger. Jorden er ikke hans bror, men hans fiende, og når han har pint den ut drar han videre. Han etterlater seg sine fedres graver, men det tynger ikke hans samvittighet.”
Høvding Seathl har sikkert oppservert nybyggerne og kommet til disse sluttingene, for hans beskrivelse passer ganske bra selv til vårt samfunn. Vi tar det vi trenger og gjør det vi kan for å tjene penger. Vi holder på å miste mange av de store skogene som er i gjenn på grunn av overhugst. Mange dyrearter har blitt utryddet som følge av det og over jaging. Høvding Seathl og indianernes filosofi var veldig forut får sin tid, nå vet vi mer om kloden om miljøet og det er kanskje først nå vi kan starte og virkelig sette pris på ordene hans deres mening. Det høvdingen snakket mye om er det vi nå kaller for bærekraftig utvikling, det er begrenset hvor mye belastning en art eller miljøet tåler før det ikke kan fornye seg selv, det knekker sammen. For eksempel vis vi hugger for mye skog for fort vil den ikke få tid til å vokse nye trær og skogen vil bli utslettet. ”Elvene er våre brødre, de slukker vår tørst, de gir føde til være barn” dette er en lære setning det kan virke som har blitt glemt, elver brukes ofte til å dumpe søppel og kloakk, dermed kan man ikke bruke dem til å drikke fra og livet i dem dør. Et eksempel er den kjente elven som renner gjennom London, for noen år siden var den utrolig forurenset. Men med regulering og opprenskning har den blitt renere.
”Han røver fra sinne barn” dette er viktig, veldig viktig, indianerne skjønte godt hvorfor. Hva er det vi røver? Vi røver selve landet, vi tar livs grunnlag bort i fra våre barn, neste generasjon. Når alle skoger og dyr blir borte og verden begynner å bli utørket er det ikke vi som må leve med det, det er være barn. På lang sikt kan vi utrydde oss selv som art. Indianerne tenkte kanskje på litt mindre målestokk en det, men de viste at vis de ikke tok vare på landet og dyrene rundet ville ikke framtidige generasjoner kunne leve der.
”Hans grådighet vil en dag oppluske jorden og etterlate kun en ørken” Okay kanskje de tenkte i så stor målestokk, denne setningen er nesten litt skummel, spesielt siden den kommer fra 1854… eller 1855. Dette er den store frykten vi har nå for hva som kan skje med klimaet vårt, vi studier vet vi at det er en stadig økende temperatur som i mange deler av verden fører til at ørkenen sprer seg utover. Grådigheten til folk flest og de store bedriftene blir ofte sett på som en av grunnene til at problemet er vanskelig å løse. Selv om tegnene er klare er det mange som ikke vil gjøre noe på grunn av profitt og fortjeneste. Tilslutt vil vi kanskje ha oppslukt jorden, ingen flere mineraler, trær, olje eller andre råvarer å hente og verden vil langsomt bli en ørken unner den stadig økende temperaturen. Og dette ble vi advart om av en Indianer i 1854 eller 1855.
Dette er ganske dystre framtidsutsikter, kanskje det ikke blir så ille. Det er mange som jobber for miljøet og den økende kunnskapen og fokuset bidrar sterk til at flere hjelper til. Kanskje de ”usiviliserte” indianerne faktisk lo litt foran i forståelse om verden vi bor i, eller kanskje de så situasjonen fra et annet perspektiv. Uansett så er Høvding Seathls tanker skremmende nært de tendenser vi har sett de siste årene. Kanskje vi må følge Høvdingens ord og ta vare på landet vi bor og redde verden.
Men jorden har overlevd katastrofer og masseutryddelser verre en dette opp igjennom tiden med hjelp fra for eksempel kometer. Så verden kommer sikkert til å klare seg fint gjennom dette og, om et par 10 000 år har alt stabilisert seg tilbake til det normale. Så vi trenger ikke redde verden. Joda vi vill selvsagt fortsatt være utryddet innen den tid. Kanskje det er på tide å tenke slik, litt nærmere og lettere å forstå, det er oss selv vi må redde. Og for å gjøre det må vi rydde opp sølet vårt i verden.
Magnus Lein-killi
Kilde liste:
Høvding Seathls tale 1854 eller 1855: Tentamen hefte s. 4. 20.april.2009
No comments:
Post a Comment